Siden sist har det snødd her i Northampton i The East Midlands i England i Storbritannia i Europa i Verden. Hvem skulle ha trodd det? Ikke de som bor her i alle fall, etter alt å dømme. Da det først begynt å snø var det ikke lite heller, så stikkordet på veiene var kaos. De fleste skolene måtte stenge, noe som mildt sagt er lættis ettersom det var siste skoledag, og alt man skulle var å spise julemat og synge sanger. Siden jeg fortsatt var hjemme (i likhet med de siste to ukene) slapp jeg å gå til skolen for så å oppdage at ingen andre var der, men Ingeborg hadde trasket i 45 minutter før hun ble opplyst av en vakt om at "hallo, det er jo stengt - de sa det på radioen". Det merkelige var at jeg faktisk var smått misunnelig på Ingeborg som kunne kle på seg masse vinterklær og som fikk gå ute i snøen. Det hadde jeg, med hånden på hjertet, aldri trodd skulle skje i hele mitt liv. Men det gjorde det altså. Sånn kan det gå!
Ikke nok med at det snødde på fredag, det var også tid for jitsuklubbens årlige julemiddag. Vi dro til et kinesisk sted hvor man bare bestilte alt man ville ha, og så kom de med påfyll osv helt alle rullet hjem. Det var ganske fint. Jeg tror jeg spiste mer enn alle andre til sammen. Da vi kom hjem var jeg helt utslått, skulle nok kanskje ikke dratt ut. Særlig ikke siden jeg var hos legen på onsdag og hun sa at jeg må slappe av.
Har vært dårlig i tre uker og var hjemme fra skolen i to uker. Ittje bra. Regner med at det går over etter ferien da. Har nok dessverre dratt det litt ut da, spesielt siden jeg trente både i går og lørdag, og i tillegg graderte i går. Hvis man ikke er sliten og støl etter en gradering så betyr det antageligvis at man ikke greide det. Jeg greide det heldigvis, så nå er jeg en oransje II for de som vet hva det betyr. Det betyr også at jeg bokstavelig talt er helt død i dag. Jeg sitter fremdeles i pysjen min, og jeg har ikke løftet en finger i dag. Har rett og slett ikke orket, dessuten så er ikke musklene mine helt til å skryte av. Vertsfar trøstet meg i dag morges med å si at "don't worry, it will be worse tomorrow", før han så fortsatte med å si "grading body, grading body! Ida's got grading body! HAHAHAHHAHA". Jo, også bodde jitsukaren som graderte meg og familien hans her i helgen. Man kan trygt si at det var et mad house med 11 stykker her samtidig. Uansett veldig koselig!
Forresten så vil jeg bare nevne at jeg på juleavslutningen til jitsuklubben vant prisen for "club chatterbox & never shutting up". Jeg velger å stille meg uforstående til det.
Snakkes!
