Vi visste allerede at det fantes diverse likheter med Legolas, men rekken av dobbeltgjengere ser ut til å ingen ende ta - Finansavisen påpekte nylig likheten med Lucius Malfoy:
Hade.
Ca. 30 sek etter at det ble kjent at vår alles kjære herr alexander grand prix kom til å vinne. Kanskje ikke så tydelig på bildet, men det var virkelig hæla i taket og vel så det. Tror det var både siste og første gang en hel buss skrek og klappet i takt, sang og omfavnet hverandre i gledesrus. Velkommen til Nesodden, liksom.
Jeg rakk slutten med elegant timing (trenger selvfølgelig ikke nevne at jeg beina hele veien fra bussen til samfunnshuset). Jeg filmet litt også, men har trukket den konklusjon at jeg ikke legger det ut i og med at jeg høres ut som en krysning av hvalross og en tenåringsgutt i stemmeskiftet.
Ehh, jobbe, sa du?
............................................................
Akkurat nå er det Alexander Rybak-oppstyr på Tangenåsen. Kjenner at jeg har litt lyst til å være der. Det er nok bivirkninger av penicillinen. I følge mamma har flere tusen møtt opp, men kjenner at jeg ikke tror helt på det. Vi får vente å se (på dagsrevyen). Vil dere forresten vite alle de syke, SYKE bivirkningene? Jeg nevner i fleng: kvalme, diaré, utslett, kløe, oppkast, halsbrann, betennelse i tykktarm, munn og på tunge, hudbetennelse, rybak-hysteri, nyresykdom, feber, opphovning av ansikt og hals, leddsmerter, svekket berøringssans og sist, men ikke minst, sykdom i hjernen. Jammen da har jeg noe å se frem til. Dét, og nytt på nytt. Nei, vent! Jeg har jo funksjonshemmet skolepc og får erstattet nytt på nytt med grønn skjerm.
Nei nå tror jeg jammen meg går og tar meg en daddel. Vi må jo skeie ut litt, vi også. Her er forresten en liten oppmuntring til dere som har fått alt litt på tverke:
I dag har jeg vært på møte med aspect, og det jeg sitter igjen med er at jeg kommer til å komme hjem sinnsykt disiplinert. Skolen i England er visst det man kaller STRENG. Noen andre smågreier jeg husker å ha hørt, er at ALLE besøk skal gå skriftlig gjennom hele systemet, og man får IKKE ha besøk av NOEN venner, og på enhver tur man må ha lyst til å dra på, må man ha følge med en person på MINST 25. Neida, så. Men for å fokusere på de positive sidene, så gleder jeg meg evig mye til å dra. Alle som skal ut virker som knakandes folk, så det blir nok bra. Som sagt møtte jeg jo Regine til en koselig, men kjapp, frokost på Oslo S, og ser virkelig fram til å bli bedre kjent med henne! Hun kommer til å bo et par timer unna meg med tog, men det blir jo div. turer i regi av Speak. Jeg nevner i fleng: Dublin, Paris + disneyland, rundtur i UK, skremme-ut-nervøsiteten-camp de to første dagene i London, og hva ellers vi måtte finne for godt å gjøre. Blir i hvert fall nice å fylle de to første dagene av oppholdet med sightseeing og berg-og-dalbaner. Må innrømme at jeg syns litt synd på Ingeborg, som blir 17 dagen etter avreise, men det er nok bare en dråpe i havet, nå som hun har fått så fin og grønn speak-bag. HEHE. Vet dere hva som provoserer meg, forresten? Englandstudentene får ha med 1 x 20 kilo, men gjett hva USAstudentene får? 2 x 23 kilo. EH, si meg forskjellen på hva vi trenger å ha med, og jeg skal ikke klage!
Men det blir nok en suksess, på tross av lite lovende værmelding. Må innrømme at jeg formelig sikler etter kakebordet allerede, her jeg sitter i min nyanskaffede skolegrilldress.
Ciao.
