Lima loser

Hi peeps!

En stund siden sist nå, så tenkte jeg skulle oppdatere dere litt før jeg som vanlig glemmer alt jeg har gjort. Som for eksempel at jeg har runnet Harry Potter 3-spillet mitt og at jeg har spist sikkert 10 kg kjeks. Hver dag. Hele den være sunn-greia har gått litt i dass den siste tiden. Jeg må jo ta opp for de tre ukene jeg ikke spiste noenting!

Litt viktigere så har Jo, hun som bodde her i fjor, vært på besøk siden torsdag. Utrolig hyggelig! På lørdag dro Jo, Borg og jeg til byen, det vil si etter at jeg hadde klaget over at skoene mine føltes så rare - som om jeg hadde dem på feil fot - for så å oppdage to minutter senere at det faktisk var akkurat det som var problemet. Nå er det faktisk offisielt, i det siste har jeg tippet over kanten fra god mental helse. Jeg kan forresten nevne at skoene mine ikke føltes så rare etter å ha satt dem på riktig fot, siden dere nok ville vite det. Men nok fotfetisj for ett innlegg! Etter byen tok vi med oss kidsa og så på fotballkamp på field'en siden solen skinte og det i grunnen ikke var så aller verst ute.

Ellers har jeg shoppingabstinenser og raider for tiden ebay. Til vanlig er det sånn at når jeg ser etter noe, så pleier jeg å sortere søkeresultatene fra laveste pris og oppover, men i det siste har jeg tatt meg selv i å sortere etter hva som ender tidligst, for så å by som en gal om det jeg vil ha ender samme dag, så jeg kan få det så fort som mulig. Og så er det på'an igjen. Og igjen. Og jeg kjøpte nettop fire dvder for £7.07 (70 kr)! Jeg mener, BARGAIN! Åh, jeg blir så glad av en fin pris at det nesten er trist.

I går hadde vi koselig vinkveld (i likhet med alle andre kvelder Jo har vært her) og Doctors-maraton. Jo, også har jeg funnet et nytt favorittgodteri, nemlig Tesco Value Midget Gems (det må være de billige, de andre smaker tapet). Det kommer til å bli hardt å overleve uten i Norge, spesielt siden 200g koster 30p (under 3 kr) og jeg derfor helt fint kunne levd på bare det og vitamintilskudd. Jeg spiste minst en hel pose alene i går kveld, før jeg snublet i barnesetet som lå oppå to esker i gangen og snek meg inn på pcen i spisestua for å ebaye litt. Det vil si helt til vertsmor og vertsfar oppdaget det og tvang meg til å slå av pcen og komme inn i stua så de kunne overvåke meg i tilfelle jeg skulle "gjøre noe dumt". HALLO, jeg ville aldri gjort noe dumt. Personlig syns jeg de undervurderer meg. Selv om jeg ser at om jeg ikke hadde snublet i barnesetet og bablet som en galning i 20 minutter uten pustepauser før jeg gikk på ebay så kanskje de hadde latt meg være. Uansett ble alle ebaytanker borte da jeg måtte hjelpe vertsmor med resten av vinflasken. It's a dirty job, but someone's got to do it, ikke sant? Så gikk vi bananas på ebay og kjøpte forhåpentligvis ingenting. Har ikke turt å sjekke ennå, jeg er tross alt kjent for å ha bydd 500 kr for en flaske linsevæske (riktignok fordi jeg hadde tatt ut linsene mine og verden var tåkete in the moment of crime, men uansett).

Og så for å avslutte "on a bombshell", så tenkte jeg bare å informere folket om at grunnen til at jeg har vært så mye syk og klagete er fordi jeg har glandular fever aka kyssesyken. Dessuten så skrev jeg 25 sider med notater i strekk på søndag og har nå blåmerke på pekefingeren min og en vedvarende skrivekrampe.

Om ikke skrivekrampen sprer seg og armen min faller av så oppdaterer jeg dere vel om ikke så lenge igjen.

Hei alle

Enkelte ser ut til å mene at all Harry Potter-spillingen min er på grensen til helseskadelig og at det går meg til hodet, men det velger jeg å stille meg uforstående til. At jeg senest i går prøvde å få boka mi til å fly til meg ved hjelp av en trylleformel velger jeg å se på som at jeg er en optimistisk person som lever i håpet, noe ingen kan mene at er helsefarlig. Jeg mener, det kunne jo ha virket og spart meg fra å strekke hånda helt fra senga og til bokstabelen jeg fint har anlagt på gulvet ca fem cm fra sengekanten.

Ellers har jeg gått til innkjøp av bejewelled på mobilen min og jeg kommer ikke lenger enn til level fem! Vet dere hvor grenseløst irriterende det er? Og når man taper så vibrer det ekkelt i mobilen så jeg må alltid legge den fra meg og holde meg for ørene når det skjer. Så ekkelt er det. Men når jeg furter over bejewelled kan jeg så klart bare gå tilbake til Harry Potter igjen. Firkantøyne here I come!

Nå tenker jeg dere syns livet mitt er fantastisk x2 allerede, men det er mer i vente skal jeg si dere! For eksempel har jeg blitt en ivrig morgenkåpebruker (jeg er egentlig motstander av morgenkåper av prinsipp, men den var så billig og myk og jeg MÅTTE ha den og bruke den HELE tiden.), og jeg har allered fått tilnavnet "Hugh Hefner's daughter" av vertsfar, som hele tiden beklager at han ikke har et par dollar på seg ettersom han syns det hadde sømmet seg å stikke dem i beltet på morgenkåpen når jeg relativt ofte glemmer/ikke orker å bry meg med at en morgenkåpe bare sitter ordentlig sammen i livet. Denne lille skavanken førte også til at jeg flashet alle politimennene på opplæring i full riot gear i nabohuset i morges. Eller det var vel kanskje mer meg enn morgenkåpen for å være ærlig. Jeg glemmer jo at stuevinduet vender ut mot veien hver gang jeg retter litt på beltet!

Jeg begikk forresten tidenes blooper her om dagen. Jeg var hos legen på fredag og fikk en resept på penicillin for halsbetennelsen jeg har kost meg med i det siste, og jeg klarte såklart å gå inn på apoteket etterpå, tittet rundt i noe sånt som tjue minutter, før jeg jeg kjekt valgte meg ut en million pakker halspastiller, betalte og gikk hjem. Jeg må si at jeg var rimelig fornøyd inntil jeg gikk på (jeg mener virkelig på) døra hjemme, vaset inn på kjøkkenet, fikset meg litt vann og innså at penicillinen ikke var å se. Så da gikk jeg like gjerne og slo hodet i veggen et par ganger.

Til slutt må jeg bare beklage for mangelen på bilder, men jeg gidder ikke ta noen siden det ikke er noe å ta bilde av. Yet. I tillegg vil jeg annonsere at livet mitt er til salgs startpris 99p og at jeg ønsker meg et nytt et. Så lenge jeg får beholde spillene mine.

En facebookstatus sier mer enn tusen ord

"Ida Marie Holm feels like everything she touches is burning hot and has the pleasant sensation of being strangled. Fb is my rescue when pain killers fail me. Want to trade lives, anyone? Anybody? No? Oh, and there goes my phone credit.19 minutes ago via SonyEricsson"

Om dere vil ha det paa norsk ogsaa kan jeg oppsummere med at det virker som om alt jeg tar paa er like varmt som gloedende kull og at jeg har en deilig foelelse av aa bli kvelt. Smertestillende har jeg gitt opp haapet paa for lenge siden, for aa si det sann, og facebook er fint tidsfordriv naar man er sengeliggende uten aa faa sove og bokstavelig talt kan se seg selv smuldre opp. Dessuten brukte jeg fmeg opp resten av kontaktkortet paa mobilen min paa grunn av det ogsaa. Saa naa maa jeg langt i pokkerivold for aa faa penger paa kortet. Dessuten har jeg byttet anisktsfarge med en tomat og alt som hoerer feber til. Pluss at nakken min er saa stiv at jeg ikke kan snu hodet til den ene siden, og ergo ikke sover paa den heller. Det var i grunnen ikke en oppsummering, men la gaa. Jeg foeler meg i det generoese hjoernet i dag. Kanskje fordi vertsfar har bursdag og jeg er paa et mission om aa vaere positiv, ettersom han ligger naermest i koma med halsbetennelse og hans overordnete oppgave er aa faa mg til aa le, hvilket han saa langt har klart med glans (saa klart til stor irritasjon for meg). Her snakker vi optimisme paa hoeyt nivaa, og jeg kan jo saa klart ikke vaere noe daarligere, saa naa er det tut og kjoer for alle penga som gjelder!

Jeg kan for eksempel meddele at jeg bare maatte ta to blodproever i gaar, det var jo en aldri saa liten opptur etter aa ha sett ut som sproeytenarkoman sist uke etter syv blodproever. Dessuten fikk jeg tuslet litt i byen etter legebesoeket og jeg kjoepte meg blant annet litt underholdning til sykeleiet (lenge leve galgenhumor). Det at jeg naa ikke kan bevege meg to meter fra senga som et resultet er en helt annen historie. Jeg fikk i alle fall litt frisk luft og mosjon!

Dessuten spiste jeg hele to osteskiver og ti druer i dag, jeg tror jammen meg det er haap for meg ogsaa, i det minste staar forhaapentligvis verden til passke i aar ogsaa. Det syns jeg passet veldig godt aa si ettersom jeg leste det i Varg Veum i gaar. Jeg bruker nemlig tiden veldig konstruktivt og fyller den med blod og drap - paa norsk saa klart. Saa faar dere unnskylde mangelen paa norske bokstaver, jeg sitter paa en av vertsfamiliens pcer. Og naa ser det soeren klype meg ut til at paraceten har hjulpet aldri saa lite. Jeg har trua!

Happy days, peoples! Happy days!

PS:

Vertsfar er helt pling kykkelikokos! Jeg lover dere, dere har aldri møtt noen som ham og det kommer dere ikke til å gjøre heller. I like it!

Dagens lættis #2

Jeg er noe sånt som mer eller mindre evig takknemlig for at Vegard postet denne linken på facebook i går, jeg tror ikke jeg har hatt så lættis på lenge (og det sier litt, jeg har jo tross alt en spinnvill vertsfar)!

http://www.finn.no/finn/car/used/object?finnkode=11506740

Synd at det mister sjarmen sin på engelsk, følte meg litt teit da jeg satt og hylgrein for meg selv mens ingen andre skjønte noen ting.

Hahahahhahaha

Se hva som akkurat kom med posten! Jeg trodde jeg skulle dø av latterkrampe her jeg sitter helt for meg selv! (Legg merke til pro sensureringsteknikk.)

Greit nok at engelskmenn virkelig elsker Marmite, men jeg må innrømme at jeg syns at Marmite-tannkrem drar det litt for langt. Uansett lyste det opp dagen min et par hakk, hehe. (FYI så er det ingen her i huset som har fått Marmite-tannkrem, det er garantert bare brukt som emballasje for noe vertsmor har kjøpt på ebay.)

Lættis!

Hei og hå og WTF!?

Jeg ville bare bemerke at jeg nå har vært i England i 6 måneder og 15 dager, og at jeg faktisk bare har noe sånt som 3 måneder og 8 dager igjen av utvekslingsåret mitt. Skremmende hvordan tiden flyr!

Oioi, fikk akkurat en melding av Borg med eksamensresultatene mine... Government and Politics og Psychology exams gikk ikke så verst vil jeg påstå, med A's (altså 6 for de som lurte). Sociologyresultatet, på den andre siden, vil jeg helst begrave i hagen. Det vil si etter å ha klippet det i tusen biter og kjørt det gjennom blenderen og sendt trusselbrev til eksamensrådet. Nå lurer dere kanskje på hvorfor, og det ville jo vært slemt av meg å si a, men ikke b, så here we go: jeg fikk en D (altså tilsvarende 3 i Norge). Riktignok tilsvarer en D på AS-level (12. trinn) en A* på GCSE-level (11. trinn), men jeg mener HALLO, det har jeg aldri fått før! Og ja, det er kanskje litt umoralsk av meg og klage over dette (spesielt siden jeg vet det er mange på utveksling som sliter med karakterene uten at det blir noe bedre), men jeg fikk da for svingende en B på prøveeksamnen og forutså for å være helt ærlig ikke en D (den mock'en smiler sarkastisk til meg as we speak)! Jeg burde kanskje tenke konstruktivt og minne meg selv på at jeg var halt død på eksamensdagen (det var eksamen nr. 2 på rad, og stakkarene som har fulgt med på bloggen min vet at jeg siden jul ikke kan gå på skolen mer enn to dager i strekk siden jeg kreperer i løpet av dag 2). Dessuten så er det jo ikke verdens undergang ettersom eksamenskarakteren ikke blir stående noe sted (tror jeg), men jeg tror den teller 40 % da, litt usikker. Men haha, jeg merker at jeg er utrolig bitter nå, og at jeg nok aldri vil helt klare å akseptere eksamensfail.sosiologi.com. Jeg kommer utvilsomt til å ende opp som en bitter, gammel kattedame i cardigans. Men, positiv som jeg har blitt (høhø) ser jeg bare enda mer fram til avsluttende eksamen i sosiologi til sommeren. Jeg må innrømme at jeg nå er veldig interessert i hvordan de andre i klassen gjorde det, ettersom jeg hver dag må minne meg selv på at Caroline Chisholm School ikke har special needs-klasser, siden hver sosiologitime er som å tilbringe to timer i en dyrehage (bless their socks).

Nå skal jeg velte meg i self-loathing og se på en hel sesong med CSI: NY og Twin Peaks og spille EcoMate på den nye mobilen min. Og så tror jeg nesten jeg må gå til innkjøp av alle Harry Potter-dataspillene som plaster på såret. Da kommer nok alt i balanse igjen, tenker jeg!

Yes man!

Ida har gjenoppdaget positiviteten, dessverre har en sak alltid to sider...

Opptur: halsbetennelsen er endelig bekjempet og jeg kan endelig spise vanlig mat igjen (frukt! Jeg er jo aldri sulten uansett), HURRA!

Nedtur: jeg eller Ingeborg har smittet vertsbarna og de er nå syke og vanskelige og gjett hvem som legger dem til sengs opptil flere ganger i uka! Dessuten tror jeg de har smittet meg tilbake igjen, men akkurat det prøver jeg å overse. Edit: Vi ble tildligere i kveld anklaget opptil fire ganger for å ha smittet barna. Da følte jeg meg ganske høy i hatten, spesielt da vi kom på at vi i grunnen hadde halsbetennelse, mens barna bare har en vanlig forkjølelse. Og at jeg faktisk ble forkjølet etter at barna ble syke. SÅ DET SÅ.

Opptur: helgen ble tilbrakt i Telford ettersom det var tid for jitsu nationals igjen, eller det vil faktisk si judo nationals denne gangen (= jitsufolk gjør judo). Hele helgen var relativt lættis (skal ta det i detalj in a minute).

Nedtur: Å fyke rundt hele helgen (spesielt med halsbetennelse) gjør ikke akkurat underverker for energien, og skole har blitt litt nedprioritert for å slappe av. Nå må dere forresten ikke tro at jeg er helt stokk dum og driver og gjør masse gøy i helgen for så å bli for sliten til å dra på skolen uken etter, det går litt mer på at jeg ikke har noe annet valg enn å være med når verts skal avgårde (får ikke være alene hjemme fordi de tror vi kommer til å brenne ned huset eller noe sånt), og det er litt vanskelig å gjemme seg inne på hotellrommet hele helgen. Så det.

Uansett, jeg må jo fortelle litt om helgen - det er jo tross alt det mest spennende jeg har gjort siden lenge før jul, for å si'rre sånn. Festlighetene lørdag kveld på the nationals har alltid et fancy dress-tema (utkledningstema). Etter å ha lett etter superheltkostymer i et par uker, fikk jeg endelig kostymet mitt på fredag, altså kvelden før vi skulle dra og alt for sent til å endre på det. Poenget mitt her er at jeg trodde jeg skulle få et She-Ra-kostyme, men jeg fikk *trommevirvel* et catwoman-kostyme! Det vil si full pakke med sort catsuit. Jeg må innrømme at jeg følte meg veldig mye mer som en dominatrix enn som catwoman, men det skulle vise seg at jitsufolket skjønte jeg var catwoman likevel, ettersom jeg stadig vekk hørte folk rope catwoman. Jeg syns i alle fall det var flaks at den ikke revnet helt i løpet av natten annet enn at sømmen på en måte... utvidet seg litt. Det var greit nok å ha catsuiten på seg, men å sitte kunne jeg bare glemme. Det vil si, hvis jeg prøvde å sitte så ble jeg halvveis kvelt. U-digg.

Sånn så det altså ut, her med min faste kompanjong Spiderman på 4 år

Men moving on... Etter en dag på kjøpesenteret i Telford fikset vi oss i en times tid, for så å vorse på rommet til Batwoman og She-Ra (= prøve å spise i catsuiten, dere kan jo forestille dere hvordan det gikk - jeg endte opp med å sitte der i halvt catsuit, halvt teltstor batman-t-skjorte, til alles store forlystelse så klart. Klassisk!). Da vi ankom festen var stemningen ikke akkurat hæla i taket, og folk skydde dansegulvet som pesten. Det følte vi var vår mission å endre, så vi satte igang helt til DJen sa "everybody can leave the dancefloor! Oh, except from catwoman!" Stolt øyeblikk der og da, men i ettertid er jeg litt usikker på om det var mer på grunn av underholdningsverdien enn mine danseskillz. Etter å ha fullført plikten vår løp jeg litt frem og tilbake i korridoren, og så ble jeg der til alle ble kastet ut. Ikke det at jeg hadde noe oppfatning av tid, så jeg trodde vi gikk hjem bare fordi de andre var trøtte... Så feil kan man ta! (Ikke det at jeg noen gang tar feil, altså.)

Neste dag vil jeg påstå at jeg ikke var så høy i hatten lenger, spesielt ikke da vi dro på kino for å se Alice in Wonderland i 3D. Det er som å be om reisesyke. Jeg kunne likegodt dratt på tivoli og spist tjue sukkerspinn samtidig som jeg kjører karusell. Etterpå var det fint å sovne i bilen og sikle på meg selv...

Let's face it; a psychedelic 3D-films with giant mushrooms, blue caterpillars, rolling cats and mad looking people isn't really what you want to be watching when you're feeling slightly groggy...

Sneiks!

Spoke too soon

(Skrevet 05.03.10)

Etter å ha vært nesten litt optimistisk tok det ikke lenge før virkeligheten ga meg en midt på trynet. Ca. to timer etter at jeg hadde skrevet det forrige innlegget, fikk jeg et brev fra legen hvor det sto at de ville at jeg skulle ta blodprøvene på nytt! Så da måtte jeg ta opp telefonen og ringe til legen, og avtalte samtidig at jeg skulle komme innom litt senere på ettermiddagen for å sjekke ut halsen min. Det viste seg at jeg faktisk har halsbetennelse, den ekle typen som angriper hele halsen, MEN legen ville ikke gi meg noe for det, i tilfelle antibiotikaen slo feil og endte opp med å gi meg diaré i stedet. Jeg mener, HALLO, ikke for å være rar eller noe sånt, men jeg hadde lett tatt den risken. Ikke for å gi dere noen stygge bilder eller noe sånt, men lett!

Selv om legen ville at jeg skulle ta blodprøvene på nytt, så viste han meg resultatene fra blodprøven, og er jeg heldig så får jeg bekreftet resultatene neste uke en gang, og kan endelig skylde alt bøllet de siste 4 månedene på noe! Og det er jo litt digg på en måte. Så alt i alt er det på en måte ikke så ille.

Snakkes!

If no one sees me there's no calories, if no one sees me there's no calories!

(Skrevet 04.03.10)

Hurra! Fjerde innlegg på tre uker! Jeg har må si at jeg virkelig er i slaget for tiden. Med blogging altså. Sånn ellers så hangler og går det. Hadde foreksempel influensa forrige uke (om jeg ikke har nevnt det før?), og denne uken tror jeg jammen meg at en sleip halsbetennelse også har sneket seg forbi vaktmestercellene mine. Uhørt! MEN, jeg klager ikke ettersom jeg faktisk var på skolen både i går og i forigårs, dessuten har jeg så smått begynt å føle meg litt bedre. Har planer om å dra i morgen da, så fremt jeg ikke lenger ser ut som om jeg har en badering med en badeball på toppen til hode og hals. Det er i hvert fall det det føles som. Derfor har jeg sneket meg opp i sofaen og ser på emo teenage angst tv-serier (les: vampire diaries) og sesong to av America's Next Top Model. Jeg må bare si at jeg ler meg fordervet hver eneste gang jeg ser på det, ettersom det er så 1990's at alle hadde glidd rett inn i Spice Girls.

J0, også må jeg bare vise dere noe! Jeg var hos legen på mandag for å ta noen blodprøver (syv glass!), og jeg må bare si at jeg aldri i hele mitt liv har sett en så tykk sprøytespiss før. Helt seriøst. Men jeg overlevde da. Det vil si, helt til jeg tok av plasteret tirsdag kveld. Jeg trodde at det var litt størknet blod rundt der de hadde tatt blodet fra, ettersom det var litt "bulkete" og på en måte sto opp fra huden, men NEIDA. Jeg utstyrte meg med litt vått papir og vasket og vasket, helt til jeg rundt fem minutter senere innså at blodet faktisk var UNDER huden min. På det punktet oppdaget jeg også at området rundt var generelt misfarget og deilig, og at å se på det fikk meg til å føle meg fysisk kvalm, pluss at jeg så klart begynte å bli litt paranoid for at armen min skulle falle av. Tenkte jeg skulle være grei og dele et bilde med dere, for som vi vet, så sier et bilde mer enn tusen ord (selv om det på bildet i grunnen ikke ser så ille ut som det var)! Det ser fortsatt ganske digg ut, bare hvis dere ville vite det.

Og en annen ting jeg skulle fortelle var at peeps; det har blitt vår i England! Da jeg dro til legen gikk jeg ute med bare en t-skjorte og blazer (og så klart bukser, men det tenkte jeg liksom sa seg selv), og sola skinte og jeg shoppet litt og alt var fint! Tok et par bilder siden det var så fint og varmt og deilig og ikke som i Norge, hehe. Føler at jeg må gni det inn litt ekstra, siden jegkunnevært i Canada. Det vil si, jeg hadde for mye fravær til bare å spørre om én ukes fravær. Litt bittert, men det er greit. Heldigvis har det fine været hjulpet litt, og snakker om sola så skinner'n!