Episode 3 - life lately

Nå har det kommet til den delen hvor jeg skal snakke om meg selv og mitt, så dere er herved advart.

Siden jeg var litt syk i jula (også), så fikk jeg ikke benyttet meg av noen av romjulssalgene på g, noe som irriterer meg helt sykt. Spesielt siden jeg må bytte ut garderoben min etter all julematen. Neida. Eller, joda. Nå kan dere godte dere der hjemme, dere som slipper all vektøkningen som hører med utveksling. Det er ikke så ille som det høres ut, helt ærlig, så jeg tenker (les: liker å tenke) at det meste er fordi jeg for første gang i mitt liv (nesten) trener jevnlig. Jeg liker også å tenke at jeg er i alle fall litt sterkere nå enn da jeg kom hit. I alle fall så veide legen med da jeg var der før jul, og det endte med at hun gikk på vekten selv for å sjekke om den viste feil. Det gjorde den altså ikke, og hun konkluderte med at "oi... eheheh... nervøs latter". Jeg har lagt på meg åtte (ÅTTE, 8, ocho, acht, huit, dere skjønner tegninga), og nei, jeg snakker ikke om gram, men åtte kg. Hun sa det var ok da, siden jeg i utgangspunktet var undervektig. Noe jeg ikke helt får meg til å tro på. Uansett syns det ikke på så mye annet enn at jeg må ut og kjøpe nye BHer pluss at jeg har tilegnet meg en trippelhake. Hehe, neida. Forresten så må alle dere der hjemme gå ut til en eller annen undertøysbutikk og måle dere, siden alle her i England er veldig opptatte av viktigheten av å bruke riktig BH-størrelse. Og selv om dere tror dere bruker riktig så gjør dere ikke det. Ta det fra en som har erfaring! (ironi er stort i England).

Etter jul har obviously skolen begynt igjen, selv om oppstarten var trøblete og for mye snø (hehe) første til stengt skole. På det meste var rundt 2000 skoler stengt. Drama syns nå vi hardbarkete nordboere da. Gøy var det for Ingeborg også da hun troppet opp på skolen kvart på ni etter 45 minutters spasering for å finne ut at skolen var helt forlatt. Skolen vår åpnet ganske fort igjen da, på grunn av eksamensperioden. Jeg hadde blant annet eksamen i Government & Politics og Sociology i forrige uke, og eksamen i Psychology i går. Eksamnene var ikke så vanskelige som jeg hadde fryktet, men det betyr ikke at de var lette heller. Jeg trengte virkelig den tiden jeg fikk ekstra som utvekslingselev på de to første eksamnene. Om jeg ikke har fortalt det før, så er det sånn at du på eksamnene skal skrive to essay samt svare på 3-4 mindre spørsmål (eksamnene er på mellom 1t og 1t 30min). Psychology-eksamenen er litt annerledes, hvor du skal skrive et litt kortere essay samt svare på cirka en million mer eller mindre lange spørsmål. Gjerne angående applikasjon av teorier du har lært, evaluering av reseach- og behandlingsmetoder. For eksempel å forklare the hypothalamic pituitary adrenal axis og the sympathetico-adrenal medullary system = VANSKELIG. Mye av det er veldig likt biologi som jeg i grunnen ikke skrev meg opp for ved å velge psykologi. Uansett. Eksamnene gikk helt ok, spesielt tatt i betraktning at jeg ikke fikk pugget noe særlig og at jeg ikke helt fikk gjort mitt beste på eksamnene i og med at jeg fremdeles er dårlig.

Apropos det, så kan jeg fortelle dere at jeg ikke lenger er forkjølet-ish som jeg var før og i jula, nå har jeg hodepine mer eller mindre hver dag, samt at ryggen min har "kommet ut". Dvs at ryggraden min er litt vridd/skjev eller noe lignende. Altså, det er vanskelig å bøye seg framover, sette seg ned, reise seg opp igjen osv. Det vil si ingen jitsu for tiden, så lite som mulig pc-bruk, lesing, sitte ved en pult/et bord, se på tv, sitte generelt, samt ligge. Så soving er altså ikke så bra for ryggen min. Er ikke det bare fantastisk? Det er ikke legen som har sagt det her da, det er bare hva jeg opplever at gjør ryggen min verre. Den første legen sa bare "du burde skaffe deg en sånn balanseball som du kan bruke som stol, hadet!". Den andre legen tok meg heldigvis mer seriøst og kunne si at det var nok stress og muskelspenning, men det eneste han gjorde var å gi meg smertestillende på resept hvor bivirkningslisten er omtrent helt lik som symptomlisten min, noe som er litt mistenksomt. Men vi får nå se. Oppturen med dem er at man kan bli avhenging av dem veldig fort og at man blir sløv/sliten av dem til man venner seg til dem. Kanskje jeg får hallusinasjoner også, eller en følelse av at verden snurrer fra side til side eller opp og ned! For ikke å glemme diaré! Er det ikke flott, folkens? Uansett, nok klaging. Der har dere i alle fall grunnen til at jeg har vært dårlig til å blogge osv.

Forresten så har Borg og jeg blitt hekta på Snooker, og vi satt klistret til skjermen da finalene i pokerstars.com Masters var på. For dere uvitende sjeler så er Snooker helt annerledes enn biljard, og Borg og jeg skal legge oss i hardtrening nå, siden vi har planer om å bli norgesmestere når Snooker kommer til Norge om forhåpentligvis ikke så lenge. Go Ronnie O'Sullivan - verdens mest ynkelig verdensmester noensinne (seriøst). Han vant ikke Masters da, det gjorde The Jester from Leicster som egentlig heter Mark Selby og som er fra ikke så langt unna Northampton. Så vet dere det. Forresten så har vi blitt hooked på Doctor Who også, en engelsk kultserie hvor hovedrollen har blitt byttet ut elleve ganger nå. I den siste episoden ble doktoren byttet ut, og selv om det er hardt å innrømme det, så grein jeg som en baby. Men han var faktisk den beste doktoren. Ever. Og det er godt gjort ettersom Doctor Who har eksistert i rundt 40 år.

Skal prøve å bli flinkere til å blogge i alle fall mer jevnlig, samt å ta bilder. Det blir litt tørt uten dem syns jeg. Så skal jeg prøve å få meg et liv også, men vi får nå se på det. Bilder kommer seinereee. Peace out.

Hemmelig! Ingen må lese dette innlegget!

Okei, da skal jeg fortelle dere det artige jeg skrev om i forrige innlegg. Jeg syns i alle fall det er ganske så artig.

Jeg må bare begynne med å nevne at vanen med å si "prikk, prikk, prikk" når jeg skal lese "..." for noen er helt umulig å venne seg av med, men at jeg prøver så hardt jeg kan, i og med at det nå ved flere anledninger har endt opp med at jeg har sagt det som altså blir "prick, prick, prick" på engelsk til diverse folk. Det høres veldig vulgært ut, spesielt når jeg faller sammen av latter når jeg innser hva jeg nettopp har sagt (dere får slå opp det ordet på eget ansvar av frykt for å fornærme noen).

Uansett. Den første tingen jeg skulle skrive om - husker dere at jeg fortalte om nabohuset som blir brukt av politiet til feks opplæring av politi? Til nå har vi sett etterforskningsfolk tråkke inn og ut derfra, og at de stenger huset med sånn politisperringsbånd og at de leiker seg der inne med forensic investigation. Jeg husker ikke hva det heter på norsk. I alle fall sånt de driver med i CSI. I jula da, så begynte det først å komme masse folk med full utrustning og våpen og hele pakka og løpe rundt i hagen osv. Det syns jo jeg og Ingeborg var ganske tuft, men det skulle vise seg å bli hakket tøffere da folk med dress og stresskoffert i metall begynte å vandre inn og ut av huset. Nå må dere se for dere type hemmelige agenter/spioner fra filmer, for det var virkelig sånn de sa ut. I følge verts var det MI6 som brukte det som safehouse. Selv om det egentlig ikke er noe alle skal vite tror jeg. Men uansett så sykt fett å ha James Bond som nabo! Nesten i alle fall. TUFT!

Den andre tingen jeg skulle fortelle dere er nesten enda tuffere, og det er også litt hemmelig og ikke noe man snakker om tror jeg. I alle fall så kan jeg fortelle dere at dere kan glemme alt dere har hørt om hvor Johnny Depp bor - han bor nemlig i Northampton, cirka 20 min unna huset vårt i en liten landsby. Alle mødrene som henter barna sine på skolen barna hans går på pynter seg visstnok ekstra mye i tilfelle det skulle være Mr. Depp som henter dem en dag. Noe han også visstnok gjør også. Og Vanessa Paradis leverer dem visst ofte på skolen om morgenen. Så sånn er det, og det er artig. Han henger visstnok på den lokale puben også og vandrer rundt der og er ikke så mediesky siden egentlig ingen vet at han bor der. Bortsett fra oss nå så klart. Vertsfar vet til og med visstnok hvilket hus han bor i siden politiet obviously må ha litt ekstra sikkerhetstiltak osv. Ikke det at han vil fortelle det til oss da, av frykt for at vi skal finne stalkerene i oss. Men uansett - in your face alle som dro til USA i håp om å bli BFF med Johnny Depp - HAH!

Det var dagens dose Se & Hør fra meg. Takk og farvel.

En kjapp oppsummering er jammen på tide?

Konfrontert med dette bildet jeg fant på pcen min innså jeg at jeg måtte overkomme vanskelighetene (som består i at det er slitsomt) med å slå på pcen og komme seg på nett. Til min forferdelse oppdaget jeg at jeg ikke har blogget siden før jul, noe som gir meg ganske mye å skrive om! Men skrive skal jeg, siden jeg er så grei eller noe sånt. Dere fortjener jo tross alt å få vite hvordan det er å feire jul i England, selv om jeg kanskje ikke husker hver minste detalj nå...

Lille julaften: vasking og gjøre i stand huset. Risengrynsgrøt med mandel og marsipangris.

Julaften: litt mer vasking og rydding, for så å avrunde dagen med caroling i nabolaget på kvelden. Caroling er en gammel engelsk tradisjon hvor naboer/venner møtes f.eks. på the field for å synge julesanger (type O Come, All Ye Fatihful og Good King Wenceslas - sånne gamle) og spise mince pies (små kaker med cranberry, eple etc inni) og drikke mulled wine og mulled cider (varm vin/cider med diverse krydderier og rosiner osv. Gjerne også med firewater og diverse andre sterke saker i). Fin kveld, selv om jeg dreit meg ut da alle "barna" skulle synge Away In A Manger alene og jeg ikke husket annet enn andrestemmen av den etter å ha sunget den i koret. Da er det kleint å være nesten en av de eneste som faktisk høres. Jeg fikset en blanding av melodien og andrestemmen da, så det er i alle fall bra.

1. juledag/Christmas Day: vi startet dagen fint med å bli vekket av vertsfar rundt klokka 7, bare så vi ikke skulle få hjerteinfarkt når vertsbror våknet med et hyl. Satte pris på omtanken. Så var det rett ned i stua, fremdeles usminket og i pysj, for å åpne gaver. Jeg har ærlig talt aldri sett så mange gaver i hele mitt liv. Seriøst. Hele stua var full. Men det var koselig da. Barna var glade i alle fall. Fikk sikkert 5 kg sjokolade samt litt rasjoner fra Norge, blant annet selbuvotter - yay! Hvem sier at det er nedtur å få votter til jul? Hæ? Fikk i tillegg en bamse man kan ta ut innholdet av og stappe det i mikroen så ikke jeg skal dø av kulde i alle fall. Det var enten veldig hyggelig tenkt av verts, eller så var det bare for å take the piss fordi jeg har en tendens til å være kald type hele tiden. Fikk en veldig hyggelig julepakke fra Rikkemor også, noe jeg setter mer pris på enn hun aner tror jeg! Apropos Rikke siden jeg ikke greier å holde meg lenger - gratulerer massemassemasse med 18-årsdagen som var! Tenkte å sende en surprisegave i posten, men driter litt i overraskelsesbiten nå. Uansett, videre spiste vi bagels med bacon til frokost og så bare sløvet vi og så på filmer til vi hadde en tradisjonell engelsk julemiddag. Det vil si kalkun, yorkshire pudding (brødpudding kind of, veldig godt), stuffing, kokte grønnsaker, brussel sprouts, rødkål, samt diverse sauser. Etter middag var det Christmas Pudding med cream (fløtekrem-aktig ting), samt diverse sjokolade, drikke osv. Porsjonene var visstnok greie i år, selv om vannet bokstavelig talt la seg på toppen av maten helt oppe i halsen da jeg klokka åtte på kvelden prøvde å drikke litt fordi jeg begynte å føle meg litt kvalm. Deilig beskrivelse det altså, men sant. Ingeborg la seg halv ti fordi hun var kvalm. Aldri følt oss så udigge noen gang. Dessuten var jeg mett helt til middag neste dag. I fjor var de visstnok mette i tre dager, sånn helt seriøst, og alle la seg skikkelig tidlig siden de var helt pooped.

2. juledag/Boxing Day: tid for Sherlock Holmes som kom ut på kino Boxing Day! Vi dro på kino med cinema club (jitsufolk), og filmen innfridde alle forventninger. Kongefilm. Og musikken var veldig Pirates of the Caribbean. Som i følge vertsfar er omtrent den eneste filmen Borg og jeg kan referere til. Med unntak av Harry Potter da så klart.

Nyttårsaften: ettersom vertsfamilien har en ordning med nyttårsfeiring hvert år med to andre familier dro vi til et sted litt unna Peterborough. Der var blant annet psykolog-kompisen til vertsfar som også gjør jitsu og som er så morsom at jeg dævver hver gang jeg snakker med ham. Bokstavelig talt. I hvertfall, han og familien hans var der (blant annet hans to sønner på 17, så det var hyggelig å snakke med jevnaldrende), og så obviously den familien som bodde der. Samt 4 gærne hunder. Kvelden tilbrakte vi med band hero (trommer er helt umulig!) og piña coladas, noe som ble interessant etterhvert. Da folket gikk lei av band hero fant Andy (psykolog) og den andre faren som jeg ikke husker hva heter, på en lek hvor vinneren var den som fikk ut flest rosiner av en kjele etter at de hadde helt oppi varm rom og satt fyr på hele stasen. Jeg tror Andy vant i og med at han løp ut kjøkkendøra, dro av seg genseren og danset noe som lignet på en seiersdans i snøen, men det var med en bismak av brente fingerhår. Digg. Etter det kastet vi litt isbiter på hverandre før vi spilte jenga på stuegulvet (sånne stableblokker som du kjøper på ikea og det er om å gjøre å ikke rase tårnet). Jeg trakk den første og raste hele greia. Så gadd vi ikke mer. Da det nærmet seg 11 og Andy og han andre var i godt humør, stakk de ut for å fikse fyrverkeriet. Sett bort i fra at de glemte å faktisk ta med seg fyrverkeriet før de løp rundt landsbyen tror jeg de hadde det gøy. Tross alt ble det ringdans med Old Lang Syne med det litt eldre klientellet i village hall'en før vi skøt opp fyrverkeriet klokka 12. I og med at det var fra en kompis av verts osv som lager profesjonelle fyrverkeridisplayer så var det ganske fint, men da rakettene begynte å eksplodere før de var ti meter fra bakken var det på tide å gå hjem. Andy og han andre hadde nemlig gjort noe gærent, så lunten på den ene raketten var bitteliten, og de rakk så vidt å kaste seg i dekning før den eksploderte. Biter av raketten falt visstnok ned på dem mens de løp i skjul. Det skjer visstnok hvert år. Vi slapp heldigvis det årlige nakenløpet rundt fielden da, siden vi ikke kunne sove over grunnet plassmangel, siden campingvognen (ja, du leste riktig) verts hadde lånt ble litt ødelagt da vi prøvde å feste den til bilen. Vertsfar mistet tålmodigheten da den ikke ville oppføre seg sånn som han ville. Ops. Senere informasjon har gjort det klart at han gjorde det feil. Det skjer visst ikke så ofte at han mister temperamentet, men sist gang det skjedde involverte det et strykebrett gjennom vinduet og et brennmerke i teppet ettersom strykejernet såklart var festet i kontakten så ikke den kunne følge etter strykebrettet. Det er også grunnen til at vertsfar aldri stryker klær lenger. Så vet dere det.

Så det var det! Beklager at det blei så langt, men det skjedde jo så mye atte. Bilder kommer om sånn to sek når jeg får lastet over bilder fra Borgiborgs cam. I kveld kanskje. Så har jeg forresten noe artig å fortelle dere i det neste blogginnlegget som jeg skal skrive nu!

Sneiks!