Skyt meg for å være seriøs

Bloggen min skulle i utgangspunktet først og fremst handle om utvekslingsåret mitt i England, men har utviklet seg i en litt annen retning. Det har i det hele tatt blitt veldig lite om utvekslingen, og i og med at jeg vet det er andre som skal på utveksling som følger med på bloggen min, føler jeg at jeg for å ta igjen det tapte skal skrive ned tankene som surrer rundt i hodet mitt for tiden.

I dag er det bare nitten dager til jeg setter meg på flyet til England. Jeg har altså atten dager på å få gjort alle de siste forberedelsene og å pakke hele livet mitt ned i 2x20 kg. Det verste er at jeg bare har atten dager igjen å tilbringe med de jeg skulle ønske jeg ikke måtte dra fra. For et par uker siden var det eneste jeg greide å tenke på at jeg gledet meg helt sinnsykt til å dra. I løpet av de ukene har kjente sakte, men sikkert, begynt å forlate Nesodden til fordel for det store utland, i tillegg har det skjedd mye. Alt sammen gir meg angst, og det eneste jeg greier å tenke på når jeg får tid til å være alene med tankene mine er hvorfor i helvete jeg i det hele tatt søkte om å dra på utveksling. Jeg tenker på alt som kan skje her hjemme som ikke jeg kan ta del i eller styre på noen måte og hvor vanskelig det kommer til å bli. Jeg prøver å være så sosial som mulig før jeg drar, problemet er bare at jo mer sosial jeg er, jo fortere går tiden. Jo mer jeg er sammen med vennene mine, jo verre kommer det til å bli å dra fra dem. Jeg føler at i stedet for å være sosial kunne jeg like godt skutt meg selv i foten. Egentlig har jeg mest lyst til å bare være emo på rommet mitt for å få tiden til å gå så sakte som mulig - for dra, det skal jeg. Kanskje ikke fordi jeg vil, akkurat nå, men fordi jeg forhåpentligvis ikke kommer til å angre på valget mitt om et år.