En kjapp oppsummering er jammen på tide?

Konfrontert med dette bildet jeg fant på pcen min innså jeg at jeg måtte overkomme vanskelighetene (som består i at det er slitsomt) med å slå på pcen og komme seg på nett. Til min forferdelse oppdaget jeg at jeg ikke har blogget siden før jul, noe som gir meg ganske mye å skrive om! Men skrive skal jeg, siden jeg er så grei eller noe sånt. Dere fortjener jo tross alt å få vite hvordan det er å feire jul i England, selv om jeg kanskje ikke husker hver minste detalj nå...

Lille julaften: vasking og gjøre i stand huset. Risengrynsgrøt med mandel og marsipangris.

Julaften: litt mer vasking og rydding, for så å avrunde dagen med caroling i nabolaget på kvelden. Caroling er en gammel engelsk tradisjon hvor naboer/venner møtes f.eks. på the field for å synge julesanger (type O Come, All Ye Fatihful og Good King Wenceslas - sånne gamle) og spise mince pies (små kaker med cranberry, eple etc inni) og drikke mulled wine og mulled cider (varm vin/cider med diverse krydderier og rosiner osv. Gjerne også med firewater og diverse andre sterke saker i). Fin kveld, selv om jeg dreit meg ut da alle "barna" skulle synge Away In A Manger alene og jeg ikke husket annet enn andrestemmen av den etter å ha sunget den i koret. Da er det kleint å være nesten en av de eneste som faktisk høres. Jeg fikset en blanding av melodien og andrestemmen da, så det er i alle fall bra.

1. juledag/Christmas Day: vi startet dagen fint med å bli vekket av vertsfar rundt klokka 7, bare så vi ikke skulle få hjerteinfarkt når vertsbror våknet med et hyl. Satte pris på omtanken. Så var det rett ned i stua, fremdeles usminket og i pysj, for å åpne gaver. Jeg har ærlig talt aldri sett så mange gaver i hele mitt liv. Seriøst. Hele stua var full. Men det var koselig da. Barna var glade i alle fall. Fikk sikkert 5 kg sjokolade samt litt rasjoner fra Norge, blant annet selbuvotter - yay! Hvem sier at det er nedtur å få votter til jul? Hæ? Fikk i tillegg en bamse man kan ta ut innholdet av og stappe det i mikroen så ikke jeg skal dø av kulde i alle fall. Det var enten veldig hyggelig tenkt av verts, eller så var det bare for å take the piss fordi jeg har en tendens til å være kald type hele tiden. Fikk en veldig hyggelig julepakke fra Rikkemor også, noe jeg setter mer pris på enn hun aner tror jeg! Apropos Rikke siden jeg ikke greier å holde meg lenger - gratulerer massemassemasse med 18-årsdagen som var! Tenkte å sende en surprisegave i posten, men driter litt i overraskelsesbiten nå. Uansett, videre spiste vi bagels med bacon til frokost og så bare sløvet vi og så på filmer til vi hadde en tradisjonell engelsk julemiddag. Det vil si kalkun, yorkshire pudding (brødpudding kind of, veldig godt), stuffing, kokte grønnsaker, brussel sprouts, rødkål, samt diverse sauser. Etter middag var det Christmas Pudding med cream (fløtekrem-aktig ting), samt diverse sjokolade, drikke osv. Porsjonene var visstnok greie i år, selv om vannet bokstavelig talt la seg på toppen av maten helt oppe i halsen da jeg klokka åtte på kvelden prøvde å drikke litt fordi jeg begynte å føle meg litt kvalm. Deilig beskrivelse det altså, men sant. Ingeborg la seg halv ti fordi hun var kvalm. Aldri følt oss så udigge noen gang. Dessuten var jeg mett helt til middag neste dag. I fjor var de visstnok mette i tre dager, sånn helt seriøst, og alle la seg skikkelig tidlig siden de var helt pooped.

2. juledag/Boxing Day: tid for Sherlock Holmes som kom ut på kino Boxing Day! Vi dro på kino med cinema club (jitsufolk), og filmen innfridde alle forventninger. Kongefilm. Og musikken var veldig Pirates of the Caribbean. Som i følge vertsfar er omtrent den eneste filmen Borg og jeg kan referere til. Med unntak av Harry Potter da så klart.

Nyttårsaften: ettersom vertsfamilien har en ordning med nyttårsfeiring hvert år med to andre familier dro vi til et sted litt unna Peterborough. Der var blant annet psykolog-kompisen til vertsfar som også gjør jitsu og som er så morsom at jeg dævver hver gang jeg snakker med ham. Bokstavelig talt. I hvertfall, han og familien hans var der (blant annet hans to sønner på 17, så det var hyggelig å snakke med jevnaldrende), og så obviously den familien som bodde der. Samt 4 gærne hunder. Kvelden tilbrakte vi med band hero (trommer er helt umulig!) og piña coladas, noe som ble interessant etterhvert. Da folket gikk lei av band hero fant Andy (psykolog) og den andre faren som jeg ikke husker hva heter, på en lek hvor vinneren var den som fikk ut flest rosiner av en kjele etter at de hadde helt oppi varm rom og satt fyr på hele stasen. Jeg tror Andy vant i og med at han løp ut kjøkkendøra, dro av seg genseren og danset noe som lignet på en seiersdans i snøen, men det var med en bismak av brente fingerhår. Digg. Etter det kastet vi litt isbiter på hverandre før vi spilte jenga på stuegulvet (sånne stableblokker som du kjøper på ikea og det er om å gjøre å ikke rase tårnet). Jeg trakk den første og raste hele greia. Så gadd vi ikke mer. Da det nærmet seg 11 og Andy og han andre var i godt humør, stakk de ut for å fikse fyrverkeriet. Sett bort i fra at de glemte å faktisk ta med seg fyrverkeriet før de løp rundt landsbyen tror jeg de hadde det gøy. Tross alt ble det ringdans med Old Lang Syne med det litt eldre klientellet i village hall'en før vi skøt opp fyrverkeriet klokka 12. I og med at det var fra en kompis av verts osv som lager profesjonelle fyrverkeridisplayer så var det ganske fint, men da rakettene begynte å eksplodere før de var ti meter fra bakken var det på tide å gå hjem. Andy og han andre hadde nemlig gjort noe gærent, så lunten på den ene raketten var bitteliten, og de rakk så vidt å kaste seg i dekning før den eksploderte. Biter av raketten falt visstnok ned på dem mens de løp i skjul. Det skjer visstnok hvert år. Vi slapp heldigvis det årlige nakenløpet rundt fielden da, siden vi ikke kunne sove over grunnet plassmangel, siden campingvognen (ja, du leste riktig) verts hadde lånt ble litt ødelagt da vi prøvde å feste den til bilen. Vertsfar mistet tålmodigheten da den ikke ville oppføre seg sånn som han ville. Ops. Senere informasjon har gjort det klart at han gjorde det feil. Det skjer visst ikke så ofte at han mister temperamentet, men sist gang det skjedde involverte det et strykebrett gjennom vinduet og et brennmerke i teppet ettersom strykejernet såklart var festet i kontakten så ikke den kunne følge etter strykebrettet. Det er også grunnen til at vertsfar aldri stryker klær lenger. Så vet dere det.

Så det var det! Beklager at det blei så langt, men det skjedde jo så mye atte. Bilder kommer om sånn to sek når jeg får lastet over bilder fra Borgiborgs cam. I kveld kanskje. Så har jeg forresten noe artig å fortelle dere i det neste blogginnlegget som jeg skal skrive nu!

Sneiks!