Hosthooostbløøøørrhhh

Jeg har rett og slett vært en elendig blogger de siste tre (er det tre?) ukene, generelt egentlig helt siden jeg kom hit (åtte innlegg på to måneder er rett og slett for dårlig). For å si det på godt engelsk: I just couldn't be bothered with updating. Fordi jeg ikke har skrevet på lenge får jeg angst for å skrive et nytt innlegg siden det er så mye som har skjedd siden sist, men jeg prøver så klart så godt jeg kan, bare for deres skyld. Høhø.


Uansett. Siden siste har jeg og Ingeborg vært et par ganger på shoppinsenteret i Milton Keyens (1 time unna med buss), og vi har gått en liten tur i skogen/parken/golfbanen i nærheten. Veldig fint. Nå greier jeg ikke å konsentrere meg om å skrive siden jeg kom på at jeg har et blåmerke på leppa. Har dere noen gang hatt et blåmerke på leppa? Det er sykt plagsomt. Man skal ikke ha blåmerke på leppa, jeg mener... Det er naturstridig. Jeg skylder på jitsu. Anyhow. Jeg har opplevd et personlig gjennombrudd allerede - jeg har aldri vært spesielt begeistret for småbarn, men vertsbror er så nusselig at jeg helt frivillig passer på ham når som helst!

Den siste uken har det vært sykehus her - influensa, forkjølelse og så svartedauen som alt tydet på at Ingeborg hadde (pianoet ga ressonans hver gang hun hostet, true story).

Fredag var jeg frisk nok til å trene (det vil si, jeg hadde ikke noe valg siden vertsfar hadde bestemt at jeg skulle gradere denne helgen), og etter trening dro noen av oss ut for en curry. Lørdag var jeg for første gang ute med noen andre enn familien og Ingeborg (småtrist, jeg vet det). Jeg var med to karer fra jitsu på hobbycraft, for så å spise lunsj og få gratis soyamelk, og i bilen passet de på at jeg ble godt kjent med engelske banneord. Fin dag. Dessverre skulle jeg nok ikke vært så aktiv i helgen, ettersom jeg nå har vært hjemme fra skolen så langt denne uken.

Søndag var gjennomførte jeg min første gradering - det tok FEM timer tilsammen, men jeg er nå innehaver av et gult belte andre grad (det går fra normalt gult belte til grad tre, to og en, så oransj grad en og to, grønt, blått, lilla, brunt og sort). Målet i følge vertsfar er at jeg skal gradere ved hver eneste gradering, og så skal han kidnappe meg når jeg egentlig skal hjem til Norge igjen så jeg kan gradere til lilla belte og starte min egen klubb i Norge, og så kan han komme over og være instruktør. Jeg sa så klart ja (fordi jeg basically ikke hadde noe valg).Vertsfar er i tillegg veldig glad i å snakke om alt mulig som kan føre til pinlig stemning bare sånn for å plage oss, og det beste han vet er å gjøre det når vi har besøk. Med en gang han aner et hint av rødt i ansiktene våre kjører han på til vi enten bokstavelig talt ligger på gulvet og ler til vi får åndenød eller til vi greier å slå tilbake igjen (noe det ikke ser ut til at kommer til å skje med det første). Han mener at vi kommer til å være forberedt for alle mulige situasjoner etter å ha bodd med ham i et år.

Sneiks!