Kjapp oppdatering

Hei alle!

Tenkte jeg skulle gi dere en kjapp oppdatering ettersom jeg sitter på pcen og kjeder meg (for første gang på 6 måneder!).

I går var altså mor, far, søster og bestemor på besøk fra gamlelandet. Med seg hadde de gaver i form av et godt utvalg norsk sjokolade, leverpostei og brunost. Norvegiaen og kaviaren ble glemt igjen hjemme, noe jeg velger å se gjennom fingrene med. Jeg kan jo tross alt spise meg ihjel på gulost når jeg kommer hjem til Norge om fem måneder om det er det jeg har lyst til! Ellers var det fint at de kunne ta med seg en pose med diverse som jeg ikke har bruk for lenger, så har vi allerede så smått bidratt til at jeg ikke får verdens verste overvekt når jeg skal hjem igjen.

Det var alt i alt veldig hyggelig å se alle sammen igjen, selv om jeg i utgangspunktet hadde sagt at "er man på utveksling, så er man på utveksling!". Fant heldigvis ut at det var litt patetisk å ikke få besøk av familien sin bare på grunn av prinsipp, så jeg snudde på hælen og inviterte dem på middag. Hele kvelden var veldig vellykket, og vertsforeldrene mine fikk overlevert lagret jarlsberg, nøkkelost fra den blinde ku, samt gammelost og linjeakevitt med beskjed om at "dere må ikke spise det, altså, hvis ikke dere liker det!". Jeg fikk også vist familien min rundt på skolen, noe som alltid er småkleint når man møter lærere og folk man kjenner mens man står der og snakker på tullespråk med noen komplett randoms. Dessuten fikk de møte Tom som skal bo hos meg et par dager i Norge når han kommer over, og det møtet kan jeg ikke si var annet en en atomkatastrofe. Tom har nå panikkanfall og sendte meg ikke mindre en 11 meldinger i går kveld og dag morges. PSYCHO STALKER, tenkte jeg da, og svarte ikke på noen av dem. Sånn kan det gå!

Til slutt vil jeg bare si at jeg syns alle som er på utveksling, uansett hva slags utfordringer de møter - og det er 100 % sikkert at alle møter noen, tar alt veldig bra. 92-kullet er en veldig bra gjeng, og alle er veldig reflekterte, spesielt etter en tid i utlandet. Spesielt vil jeg si at jeg syns Brede fortjener all heder og ære for måten han takler ting og holder motet oppe på, det er vel verdt å ta seg tid til å lese blogginnlegget hans. Det setter virkelig ting i perspektiv, og man setter pris på at etter alt, så er problemer til for å løses, uansett hvor bittert det ender. Dessuten må jeg bare si tusen takk for alle de støttende kommentarene deres, jeg setter utrolig stor pris på det! Dere er alle en herlig gjeng, og fortjener den første ever smilyen på bloggen min! :D