Hei og hå

Nå er det søren klype meg fredag igjen, og jeg har vært i England i tre måneder og én uke. Tida flyr, sa kjerringa og beit seg i tåa. Men joking aside - nå har jeg faktisk bare 6 måneder og tre uker igjen her, det er jo faktisk nærmest ingenting. Jeg har i hvert fall endelig skaffet meg engelsk nummer da (foreløpig deler Ingeborg og jeg en "studentmobil" mellom oss), men det nummeret husker jeg ikke nå så dere får få det en annen gang. Ingeborg har forresten endelig fått et kallenavn - hun går nå under navnet "Borg", gjerne etterfulgt av "resistance is futile" (ikke spør, det er visst en Star Trek-referanse).

Nå har det endelig begynt å skje saker og ting på den sosiale fronten, Borg og jeg skal for eksempel i gebursdagsselskap i morgen. Det blir forhåpentligvis fint, selv om vi ikke egentlig kjenner hun som har bursdag (men jeg mener, når ble det viktig?). Vi skal også i vertsbrors bursdagsfest i morgen sammen med et tyvetalls 4-åringer, og mellom de to bursdagene skal vi få med oss vertssøster i en oppsetning av Fame.

Etter skolen i dag skal vi til byen i en times tid før jeg skal på jitsu. Jeg må visst steppe opp treningen siden jeg skal gradere enten neste eller neste-neste-neste helg og i grunnen ikke har lært noe av det jeg skal kunne ennå. Pluss at jeg må "kondisjonere" armene mine til å tåle slag - for tiden går jeg rundt med et blåmerke langs hele venstre side av den ene underarmen min etter å ha prøvd å forsvare meg selv. Vel, på den positive siden unngikk jeg i alle fall såvidt å bli knivstukket (ja, vi trener med kniver, og nei mamma, de er ikke ekte). Jeg tror forresten også at den ene skulderen min er såvidt ute av ledd, samt at jeg har verdens største og guleste blåmerke på hoften og et ødelagt kne. Happy days! Forresten så må jeg få tatt opp Mr. Colman (head of year 12) en gang han snakker i assembly, han er en helt fantastisk gæren waliser. Det blir seriøst ikke bedre!

Snxxx