Historien om hvordan mitt sosialliv både begynte og avsluttet i løpet av en kveld

Nå tenkte jeg at jeg fortelle dere en liten historie om helgens hendelser i kronologisk rekkefølge (hurra!). Det vil altså si helgen 28-29 november, ettersom jeg er superlim når det gjelder å blogge. Jeg tenkte uansett at jeg skulle dele det med dere da, siden det er en god beskrivelse av den sosiale situasjonen her borte.

Fredag skulle Borg og jeg til byen før jeg skulle på jitsu fordi vi måtte kjøpe en bursdagsgave. Da skolen var slutt hadde ingen av oss spesielt lyst til å dra inn til town siden vært rett og slett var helt jævlig, og fordi begge to var veldig slitne. Likevel stilte vi oss opp på busstoppet og ventet. Og ventet. Ooog ventet. I en halvtime. I sur nordavind fra alle kanter. Det hører også med at jeg hadde på meg shorts og tynn strømpebukse siden jeg var dum nok til å tenke at det var ok påkledning siden jeg godt kunne hatt det på meg sånn været var dagen i forveien. "You muppet", fikk jeg høre da jeg kom hjem. Det endte med at vi, siden bussen aldri kom, måtte gå hjem. I nesten minusgrader. I 45 minutter. Det betydde jo så klart at vi ikke kom oss til byen, siden da ville jeg ikke rukket treningen. Dessuten stenger jo alle butikkene sånn klokka fem. MEN, så hadde det seg sånn da dere, at innen jeg hadde kommet meg på trening så føltes det ut som om jeg hadde blitt overkjørt av en dampveivals både fysisk og psykisk(skulderen min var faktisk ute av ledd, og det samme gjelder tommelen min). Når i tillegg alle andre på treningen bidro til en veldig dempet stemning ble jeg helt på gråten. Men ikke nok med det - vi måtte i tillegg trene på det som gjorde at jeg fikk blåmerke oppover hele underarmen sist gang, så nå har jeg et enda finere, lengre og gulere blåmerke, og en litt hoven underarm på den andre siden. Da vertsfar og jeg kom hjem fra trening viste det seg at alle andre i huset også var litt deprimerte. Fin kveld for å sitte foran tven og se på en trist film og grine.

Lørdag skulle Borg og jeg stå opp tildlig for å dra til byen, men dere kan jo tenke dere hvor bra det gikk. Vi rakk i det minste vertsbrors burdagsfest, og koste oss i der i et par timer med en sillion fireåringer. Etter bursdagen skulle vi komme oss til byen fordi gavebehovet begynte å bli litt presserende, men det var så kaaldt. Såååå kaldt! Så vi bestemte oss for å bare egentlig gi penger i stedet, problem solved (viktig å legge til da at hun også fikk et marihønekosedyr som lagde lyder, ikke bare kjedelige penger). Litt senere på dagen dro hele familien til byen for å se på vertssøsters forestilling hvor hun hadde hovedrollen i en av sangene de skulle framføre. Det hele begynte greit, men når det sto tre 15-åringer på scenen og bokstavelig talt hylte som ulver til en high school musical-sang og lydteknikerne ikke hadde kontroll på mikrofonvolumet var det like før det gikk en sikring i hjernen min. Tortur, ren tortur.

Da forestillingen endelig var vel overstått, kjappet vi oss hjem så Borg og jeg kunne skifte og ordne oss til festen. Problemet var bare at vi var for slitne til å bestemme oss for hva vi skulle ha på oss. Borg ga opp etter gode 10 minutter, mens jeg vurderte fram og tilbake så hjernen knaset i en times tid før jeg bestemte meg for at jeg egentlig ikke gadd annet enn å slenge på meg et par med høye hæler. Da vi kom oss til puben festen var på - en time for sene så vi var sikre på at et var masse folk der og god stemning - viste det seg at det ikke var mer enn kanskje 20 stykker der, og at vi var så underpyntet at det var smertefullt. Utover kvelden hadde Borg og jeg en fin samtale i et hjørne. Det vil si, bortsett fra den siste halvtimen, da en kar fra skolen var hyggelig nok til å si at "jeg så dere stå der borte i hjørnet...". Vi ble hentet klokken elleve, og det var kanskje like greit, siden vi dagen etter fikk høre at broren til hun som hadde bursdag fikk øret sitt bitt av, så den siste halvtimen gikk alle rundt og lette etter øret hans. Deretter gikk det bare oppover.

- Fin illustrasjon av Ingeborg og meg som er smått viggo.

Kan legge til nå at det begynner så smått å endre seg. Så slapp av!