En facebookstatus sier mer enn tusen ord

"Ida Marie Holm feels like everything she touches is burning hot and has the pleasant sensation of being strangled. Fb is my rescue when pain killers fail me. Want to trade lives, anyone? Anybody? No? Oh, and there goes my phone credit.19 minutes ago via SonyEricsson"

Om dere vil ha det paa norsk ogsaa kan jeg oppsummere med at det virker som om alt jeg tar paa er like varmt som gloedende kull og at jeg har en deilig foelelse av aa bli kvelt. Smertestillende har jeg gitt opp haapet paa for lenge siden, for aa si det sann, og facebook er fint tidsfordriv naar man er sengeliggende uten aa faa sove og bokstavelig talt kan se seg selv smuldre opp. Dessuten brukte jeg fmeg opp resten av kontaktkortet paa mobilen min paa grunn av det ogsaa. Saa naa maa jeg langt i pokkerivold for aa faa penger paa kortet. Dessuten har jeg byttet anisktsfarge med en tomat og alt som hoerer feber til. Pluss at nakken min er saa stiv at jeg ikke kan snu hodet til den ene siden, og ergo ikke sover paa den heller. Det var i grunnen ikke en oppsummering, men la gaa. Jeg foeler meg i det generoese hjoernet i dag. Kanskje fordi vertsfar har bursdag og jeg er paa et mission om aa vaere positiv, ettersom han ligger naermest i koma med halsbetennelse og hans overordnete oppgave er aa faa mg til aa le, hvilket han saa langt har klart med glans (saa klart til stor irritasjon for meg). Her snakker vi optimisme paa hoeyt nivaa, og jeg kan jo saa klart ikke vaere noe daarligere, saa naa er det tut og kjoer for alle penga som gjelder!

Jeg kan for eksempel meddele at jeg bare maatte ta to blodproever i gaar, det var jo en aldri saa liten opptur etter aa ha sett ut som sproeytenarkoman sist uke etter syv blodproever. Dessuten fikk jeg tuslet litt i byen etter legebesoeket og jeg kjoepte meg blant annet litt underholdning til sykeleiet (lenge leve galgenhumor). Det at jeg naa ikke kan bevege meg to meter fra senga som et resultet er en helt annen historie. Jeg fikk i alle fall litt frisk luft og mosjon!

Dessuten spiste jeg hele to osteskiver og ti druer i dag, jeg tror jammen meg det er haap for meg ogsaa, i det minste staar forhaapentligvis verden til passke i aar ogsaa. Det syns jeg passet veldig godt aa si ettersom jeg leste det i Varg Veum i gaar. Jeg bruker nemlig tiden veldig konstruktivt og fyller den med blod og drap - paa norsk saa klart. Saa faar dere unnskylde mangelen paa norske bokstaver, jeg sitter paa en av vertsfamiliens pcer. Og naa ser det soeren klype meg ut til at paraceten har hjulpet aldri saa lite. Jeg har trua!

Happy days, peoples! Happy days!