Hei alle

Enkelte ser ut til å mene at all Harry Potter-spillingen min er på grensen til helseskadelig og at det går meg til hodet, men det velger jeg å stille meg uforstående til. At jeg senest i går prøvde å få boka mi til å fly til meg ved hjelp av en trylleformel velger jeg å se på som at jeg er en optimistisk person som lever i håpet, noe ingen kan mene at er helsefarlig. Jeg mener, det kunne jo ha virket og spart meg fra å strekke hånda helt fra senga og til bokstabelen jeg fint har anlagt på gulvet ca fem cm fra sengekanten.

Ellers har jeg gått til innkjøp av bejewelled på mobilen min og jeg kommer ikke lenger enn til level fem! Vet dere hvor grenseløst irriterende det er? Og når man taper så vibrer det ekkelt i mobilen så jeg må alltid legge den fra meg og holde meg for ørene når det skjer. Så ekkelt er det. Men når jeg furter over bejewelled kan jeg så klart bare gå tilbake til Harry Potter igjen. Firkantøyne here I come!

Nå tenker jeg dere syns livet mitt er fantastisk x2 allerede, men det er mer i vente skal jeg si dere! For eksempel har jeg blitt en ivrig morgenkåpebruker (jeg er egentlig motstander av morgenkåper av prinsipp, men den var så billig og myk og jeg MÅTTE ha den og bruke den HELE tiden.), og jeg har allered fått tilnavnet "Hugh Hefner's daughter" av vertsfar, som hele tiden beklager at han ikke har et par dollar på seg ettersom han syns det hadde sømmet seg å stikke dem i beltet på morgenkåpen når jeg relativt ofte glemmer/ikke orker å bry meg med at en morgenkåpe bare sitter ordentlig sammen i livet. Denne lille skavanken førte også til at jeg flashet alle politimennene på opplæring i full riot gear i nabohuset i morges. Eller det var vel kanskje mer meg enn morgenkåpen for å være ærlig. Jeg glemmer jo at stuevinduet vender ut mot veien hver gang jeg retter litt på beltet!

Jeg begikk forresten tidenes blooper her om dagen. Jeg var hos legen på fredag og fikk en resept på penicillin for halsbetennelsen jeg har kost meg med i det siste, og jeg klarte såklart å gå inn på apoteket etterpå, tittet rundt i noe sånt som tjue minutter, før jeg jeg kjekt valgte meg ut en million pakker halspastiller, betalte og gikk hjem. Jeg må si at jeg var rimelig fornøyd inntil jeg gikk på (jeg mener virkelig på) døra hjemme, vaset inn på kjøkkenet, fikset meg litt vann og innså at penicillinen ikke var å se. Så da gikk jeg like gjerne og slo hodet i veggen et par ganger.

Til slutt må jeg bare beklage for mangelen på bilder, men jeg gidder ikke ta noen siden det ikke er noe å ta bilde av. Yet. I tillegg vil jeg annonsere at livet mitt er til salgs startpris 99p og at jeg ønsker meg et nytt et. Så lenge jeg får beholde spillene mine.