Yes man!

Ida har gjenoppdaget positiviteten, dessverre har en sak alltid to sider...

Opptur: halsbetennelsen er endelig bekjempet og jeg kan endelig spise vanlig mat igjen (frukt! Jeg er jo aldri sulten uansett), HURRA!

Nedtur: jeg eller Ingeborg har smittet vertsbarna og de er nå syke og vanskelige og gjett hvem som legger dem til sengs opptil flere ganger i uka! Dessuten tror jeg de har smittet meg tilbake igjen, men akkurat det prøver jeg å overse. Edit: Vi ble tildligere i kveld anklaget opptil fire ganger for å ha smittet barna. Da følte jeg meg ganske høy i hatten, spesielt da vi kom på at vi i grunnen hadde halsbetennelse, mens barna bare har en vanlig forkjølelse. Og at jeg faktisk ble forkjølet etter at barna ble syke. SÅ DET SÅ.

Opptur: helgen ble tilbrakt i Telford ettersom det var tid for jitsu nationals igjen, eller det vil faktisk si judo nationals denne gangen (= jitsufolk gjør judo). Hele helgen var relativt lættis (skal ta det i detalj in a minute).

Nedtur: Å fyke rundt hele helgen (spesielt med halsbetennelse) gjør ikke akkurat underverker for energien, og skole har blitt litt nedprioritert for å slappe av. Nå må dere forresten ikke tro at jeg er helt stokk dum og driver og gjør masse gøy i helgen for så å bli for sliten til å dra på skolen uken etter, det går litt mer på at jeg ikke har noe annet valg enn å være med når verts skal avgårde (får ikke være alene hjemme fordi de tror vi kommer til å brenne ned huset eller noe sånt), og det er litt vanskelig å gjemme seg inne på hotellrommet hele helgen. Så det.

Uansett, jeg må jo fortelle litt om helgen - det er jo tross alt det mest spennende jeg har gjort siden lenge før jul, for å si'rre sånn. Festlighetene lørdag kveld på the nationals har alltid et fancy dress-tema (utkledningstema). Etter å ha lett etter superheltkostymer i et par uker, fikk jeg endelig kostymet mitt på fredag, altså kvelden før vi skulle dra og alt for sent til å endre på det. Poenget mitt her er at jeg trodde jeg skulle få et She-Ra-kostyme, men jeg fikk *trommevirvel* et catwoman-kostyme! Det vil si full pakke med sort catsuit. Jeg må innrømme at jeg følte meg veldig mye mer som en dominatrix enn som catwoman, men det skulle vise seg at jitsufolket skjønte jeg var catwoman likevel, ettersom jeg stadig vekk hørte folk rope catwoman. Jeg syns i alle fall det var flaks at den ikke revnet helt i løpet av natten annet enn at sømmen på en måte... utvidet seg litt. Det var greit nok å ha catsuiten på seg, men å sitte kunne jeg bare glemme. Det vil si, hvis jeg prøvde å sitte så ble jeg halvveis kvelt. U-digg.

Sånn så det altså ut, her med min faste kompanjong Spiderman på 4 år

Men moving on... Etter en dag på kjøpesenteret i Telford fikset vi oss i en times tid, for så å vorse på rommet til Batwoman og She-Ra (= prøve å spise i catsuiten, dere kan jo forestille dere hvordan det gikk - jeg endte opp med å sitte der i halvt catsuit, halvt teltstor batman-t-skjorte, til alles store forlystelse så klart. Klassisk!). Da vi ankom festen var stemningen ikke akkurat hæla i taket, og folk skydde dansegulvet som pesten. Det følte vi var vår mission å endre, så vi satte igang helt til DJen sa "everybody can leave the dancefloor! Oh, except from catwoman!" Stolt øyeblikk der og da, men i ettertid er jeg litt usikker på om det var mer på grunn av underholdningsverdien enn mine danseskillz. Etter å ha fullført plikten vår løp jeg litt frem og tilbake i korridoren, og så ble jeg der til alle ble kastet ut. Ikke det at jeg hadde noe oppfatning av tid, så jeg trodde vi gikk hjem bare fordi de andre var trøtte... Så feil kan man ta! (Ikke det at jeg noen gang tar feil, altså.)

Neste dag vil jeg påstå at jeg ikke var så høy i hatten lenger, spesielt ikke da vi dro på kino for å se Alice in Wonderland i 3D. Det er som å be om reisesyke. Jeg kunne likegodt dratt på tivoli og spist tjue sukkerspinn samtidig som jeg kjører karusell. Etterpå var det fint å sovne i bilen og sikle på meg selv...

Let's face it; a psychedelic 3D-films with giant mushrooms, blue caterpillars, rolling cats and mad looking people isn't really what you want to be watching when you're feeling slightly groggy...

Sneiks!