Alexander Rybak ftw

Rybak returns home, i kveld var det konsert på Hellviktangen. Nesten 4000 mennesker ble presset inn, hvem hadde trodd det bodde så mange på Nesodden? Liv var det i alle fall, og Rybak leverte slager etter slager (vel, med unntak av den ingen kunne teksten på. Litt kleint når det er allsang). Han serverte også vann fra scenen, noe som varmet etter å ha stått der noen timer med stemmebånd som sandpapir. Da lydanlegget til slutt ble pakket sammen, satt vi igjen med konstant piping i ørene, samt den tonedøve sangen til fem fjorten år gamle stalkere fra Asker som prøvde å bestikke vaktene med 100 kr for å få et ubrukt vannglass som sto igjen på scenen. Maren tvang meg til å stå sammen med henne for å få autograf (vi stod jo tross alt helt framme ved scenekanten), og da hun til slutt fikk en, ville jo så klart jeg ha en også, bare at jeg sto igjen alene. 45 minutter sammen med kidsa mens alle ventet på meg, kan ikke si at jeg var pinlig berørt akkurat. Men uansett, jeg skal vokte den med mitt liv.

(Hvis dere er snille barn, kommer det kanskje bilder.)