Takk for sist, jeg kan ikke si jeg har savnet deg

Da er jeg offisielt back on track, men, som dere kanskje hadde gjettet, også offisielt på penicillin. Sengeliggende i to dager, er jeg også. Er ikke livet herlig, dere? Uansett. Long time no see, så dette kan jo bli gøy å oppsummere. I grunnen kan dere bare kose dere med de fine mobilkamerabildene mine, med nøye utvalgt soundtrack til.

Ca. 30 sek etter at det ble kjent at vår alles kjære herr alexander grand prix kom til å vinne. Kanskje ikke så tydelig på bildet, men det var virkelig hæla i taket og vel så det. Tror det var både siste og første gang en hel buss skrek og klappet i takt, sang og omfavnet hverandre i gledesrus. Velkommen til Nesodden, liksom.

Jeg rakk slutten med elegant timing (trenger selvfølgelig ikke nevne at jeg beina hele veien fra bussen til samfunnshuset). Jeg filmet litt også, men har trukket den konklusjon at jeg ikke legger det ut i og med at jeg høres ut som en krysning av hvalross og en tenåringsgutt i stemmeskiftet.

Ehh, jobbe, sa du?

............................................................

Akkurat nå er det Alexander Rybak-oppstyr på Tangenåsen. Kjenner at jeg har litt lyst til å være der. Det er nok bivirkninger av penicillinen. I følge mamma har flere tusen møtt opp, men kjenner at jeg ikke tror helt på det. Vi får vente å se (på dagsrevyen). Vil dere forresten vite alle de syke, SYKE bivirkningene? Jeg nevner i fleng: kvalme, diaré, utslett, kløe, oppkast, halsbrann, betennelse i tykktarm, munn og på tunge, hudbetennelse, rybak-hysteri, nyresykdom, feber, opphovning av ansikt og hals, leddsmerter, svekket berøringssans og sist, men ikke minst, sykdom i hjernen. Jammen da har jeg noe å se frem til. Dét, og nytt på nytt. Nei, vent! Jeg har jo funksjonshemmet skolepc og får erstattet nytt på nytt med grønn skjerm.

Nei nå tror jeg jammen meg går og tar meg en daddel. Vi må jo skeie ut litt, vi også. Her er forresten en liten oppmuntring til dere som har fått alt litt på tverke: