"Det er Guds straff til de som konfirmeres borgerlig"

Været, altså. Min "humanetiske" konfirmasjon kan kort oppsummeres slik: det regner, vi plasseres i teltet i hagen, det blåser, det regner, det er kaldt, vi fryser, det blåser enda mer, alle lurer: blåser teltet bort?, 30 personer fordeler seg på 15 sitteplasser inne. Heldig med den, ja. Sårlig når det på forhånd var 6 uker, utelukkende, med sol. To år har gått, og det ser nå ut til at Gud nok en gang har tatt frem tungskytset for å lære de borgerlige konfirmantene litt om rett og galt. I morgen tjorer jeg meg fast i en stein, sånn for sikkerhets skyld. Forresten er jeg bare nødt til å dele dette med dere, her snakker vi ikke bare storkjøkken, men kebab av dimensjoner:

Men det blir nok en suksess, på tross av lite lovende værmelding. Må innrømme at jeg formelig sikler etter kakebordet allerede, her jeg sitter i min nyanskaffede skolegrilldress.

Ciao.