Hei.

Nå skal jeg på skolen, og så på jobb. Noe som er litt blæh, men som ikke blir sååå ille likevel, fordi jeg har med min kjære mobil som er full av deilig musikk. MEN (for det er såklart et "men"); Sony Ericsson-ørepropper har sånne myke ting på seg, som genialt nok er avtagbare. Genialt nok, da, så var jeg på det tredje settet med sånne myke ting. Her om dagen skjedde det at jeg faktisk mistet den ene myke tingen (no shit!). Javel, greit nok, tenkte jeg da. Litt dårligere lyd og én ørepropp som faller ut i tide og utide kan jeg vel leve med. Det er ikke akkurat verdens undergang! Jeg har i hvert fall den ene igjen! tenkte jeg videre, positiv som jeg er. Jeg kan ikke lenger skryte av å ha i hvert fall én myk ting på øreproppene mine lenger, siden den ble borte en gang i går kveld. Da kan jeg rette på meg selv, og si at det ikke lenger er blæh, men BLÆH! Jeg. hater. det. drittdrittdrittdrittdritt! Jeg får i det minste, ha på meg noen av mine yndlingssko fordi det er fint vær ute:

- de holder seg nok fine like lenge som... ja, like lenge som hvite sko holder seg hvite egentlig. Det vil si: ikke lenge. Jeg får nyte det mens jeg kan. Nå må jeg kjappe meg kraftig om jeg ikke vil se ut som et takras på skolen. Det vil jeg jo såklart ikke? Kanskje bare til fordel for internett... *sikle*. OK, DA. Jeg trenger jo ikke å ta på meg maskara i dag for eksempel. Nei, nå må jeg gå. Husk at jeg alltid vil ha en plass i hjertet mitt for deg da, kjære Internett. Tulla. Hehe. (Litt, i hvert fall.)

Hade.